Slik kan selvkjørende kjøretøy gi bedre transport og bedre utnyttelse av byens arealer

FORSKNING: Dersom selvkjørende kjøretøy som teknologi brukes riktig, kan den bidra til mer fleksible transportsystemer og bedre utnyttelse av byens arealer. Forskning fra AHO viser hvordan.

Sykkel, vei, mobilitet

En fremtidsvisjon for det grønne nabolaget: Selvkjørende kjøretøy kombineres med sykling, delte mobilitetstjenester og lokal håndtering av overvann. Illustrasjon: Alan Berger, MIT/P-Rex.

Kontakt forskeren: 

Espen Aukrust-Hauglin, universitetslektor, Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

BYUTVIKLING: Transportsektoren står overfor flere store utfordringer i årene som kommer. Vi kan forvente fortsatt økende trafikk, økte klimautslipp og behov for å bruke enda større arealer til veier og parkering. 

Vi må også utvikle bedre transportløsninger i områder med lav kollektivdekning. Samtidig utvikles teknologier for selvkjørende kjøretøy raskt. 

Hvordan kan vi integrere selvkjørende kjøretøy i by- og regionplanlegging på en måte som faktisk forbedrer transportsystemet og ikke gjør problemene enda større? 

Det er et spørsmål som vi har utforsket i forskningsprosjektet Planning for Autonomous Vehicles (PAV) ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO. 

Les også: Slik kan selvkjørende offentlig transport se ut i 2035

Valg som avgjør hvordan byen utvikler seg

Dersom selvkjørende kjøretøy hovedsakelig blir brukt som private biler, kan trafikken øke betydelig og dermed akselerere dagens utfordringer.

Hvis de autonome kjøretøyene i stedet utvikles som en del av kollektivsystemet, kan de bidra til mer effektiv transport, mindre behov for parkering og mer fleksible mobilitetstjenester. 

Det kan for eksempel gjøres ved å introdusere selvkjørende skytteltranshport (shuttle) som frakter folk til og fra kollektivknutepunkter.

For byplanlegging betyr dette at teknologiske valg kan få store konsekvenser for hvordan byene våre utvikler seg.

Les også: Vant internasjonal pris for å designe konseptmotor for Hyundai

Nabolag, kart
Boliger, grøntområder og transport planlegges i sammenheng. Studentforslag til situasjonsplan for Gjersrud–Stensrud viser hvordan bebyggelse og forbindelser kan tilpasses landskapet i et nabolag med selvkjørende transport. Illustrasjon: Léa Giamberini.

Case-studier i Oslo-regionen

Forskningsarbeidet omfatter flere studier og caseanalyser i Oslo-regionen, blant annet i samarbeid med kollektivselskapet Ruter. 

Vi analyserte transportløsninger og mobilitet i Ski og Nordre Follo, og undersøkte hvordan autonome transportløsninger kan påvirke arealbruk, transportsystemer og bystruktur.

I prosjektet kombinerte vi analyser av eksisterende forskningsresultater på selvkjørende biler og konkrete prosjektforslag gjennomført av studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og i samarbeid med våre internasjonale partnere.

Les også: Samarbeider om å designe løsninger for trygg bruk av avansert teknologi

Nabolag, bygninger, illustrasjon
Mer plass til natur mellom boligene. Studentforslaget for Gjersrud–Stensrud utforsker hvordan nabolag kan utformes når selvkjørende transport inngår i planleggingen fra starten. Illustrasjon: Léa Giamberini.

Særlig nyttig i forstadsområder og mindre tettsteder

Prosjektet viser særlig tre ting:

  1. Autonome kjøretøy fungerer best som et supplement til kollektivtransport, ikke som en erstatning.
  2. Teknologien kan være spesielt nyttig i forstadsområder og mindre tettsteder, hvor avstanden til kollektivtransport ofte er for stor til at folk går eller sykler.
  3. I nye byutviklingsområder kan autonome mobilitetssystemer gi muligheter for å redusere parkeringsareal, mer grøntareal og nye typer gater og nabolag.

Resultatene kan bidra til at byer og regioner planlegger for selvkjørende kjøretøy på en mer strategisk måte. I stedet for å tilpasse byene til teknologien i etterkant, bør mobilitetssystemene tenkes inn tidlig i planleggingen.

For beslutningstakere vil ett råd være særlig viktig: Autonome kjøretøy bør utvikles som en del av et samlet mobilitetssystem, sammen med kollektivtransport, gange og sykling, og ikke som en ny generasjon privatbilisme.

Dersom teknologien brukes riktig, kan den bidra til mer fleksible transportsystemer og bedre utnyttelse av byens arealer.

Referanse: 

Artikkelen presenterer resultater fra forskningsprosjektet Planning for Autonomous Vehicles (PAV) ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).   

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.
 

Av Espen Aukrust-Hauglin, universitetslektor, Institutt for urbanisme og landskap og Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon, begge tilknyttet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Publisert 8. okt. 2026 08:45 - Sist endret 8. okt. 2026 08:45