Hun vil hjelpe oss til å forstå byrommene vi bruker i hverdagen

BY- OG STEDSUTVIKLING: Mellom utgangsdøren og butikken, på vei over parkeringsplassen, lekeplassen eller gjennom det lokale skogholtet møter du folk og knytter relasjoner. Disse hverdagslige stedene utgjør en viktig del av livene til mange mennesker.

Marie Louise Mamen mener byrommene utenfor bykjernen får for liten oppmerksomhet. Og det til tross for at det er der folk faktisk bor og lever store deler av livene sine. Det ønsker hun å gjøre noe med.

Les også: Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag

Forsker på hverdagsrommene våre

– Hverdagsrommene, der vi bor, jobber og ferdes til daglig, er blant de viktigste byrommene våre. De spiller en helt sentral rolle for å skape nettverk og gi oss en følelse av trygghet og tilhørighet, hevder Mamen.

Hvis vi ikke vier større oppmerksomhet til offentlige rom i periferien, risikerer vi å usynliggjøre mennesker, kulturer og rom som er viktige i livene våre, advarer hun.

Høsten 2024 begynte Marie Louise Mamen som doktorgradsstipendiat ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Mamen forsker på offentlige byrom og møteplasser i urbane områder som ligger utenfor den tetteste bykjernen.

Hun er opptatt av å finne ut hvilke behov de ulike offentlige byrommene fyller, og hvordan de brukes. Byforskeren studerer også sammenhengen mellom hvordan vi planlegger og utformer byrommene, og hvordan de faktisk og av og til uventet blir tatt i bruk.

Marie Louise Mamen gjennomfører sine feltstudier på Rotnes og Tranby, to tettsteder i Stor-Oslo regionen. Kommunene utenfor Oslo er blant de raskest voksende i landet.

Både Rotnes og Tranby har satt i gang prosesser med å utvikle nye torg og møteplasser. De ønsker seg et mer definert sentrum. Det gjør de godt egnet for casestudier.

Les også: Hvordan skaper designere god form og estetikk?

Vil bidra til mer inkluderende byer

AHO-forskeren har de siste årene flyttet rundt og bodd på mange ulike steder. – Det har gjort meg mer bevisst på hvor mye de nære omgivelsene påvirker oss, hvordan vi ferdes og hvem vi omgås i hverdagen, sier hun.

Som relativt nyutdannet arkitekt er Marie Louise Mamen opptatt av å kunne bidra til mer inkluderende byer.

– Jeg ønsker å forstå mer av mekanismene som gjør at byene og tettstedene våre utvikler lokale kulturer og møteplasser. Vi kan lære mye om hvordan samfunnet fungerer ved å utforske hvordan vi organiserer byrommene våre. Det forteller nemlig mye om hvem vi er, og hvordan vi prioriterer som mennesker og samfunn, fremholder hun.

Les også: Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den

Ta folk på alvor

Å løfte frem hverdagsrommene våre, betyr også å ta folk på alvor. Ved å sette lokale kulturer og behov fremfor globale idealer for attraktive byrom kan vi kanskje lage mer rettferdige og inkluderende byrom for flere.

– Byrommene har ikke samme betydning for alle. Det noen opplever som et inviterende byrom føles ekskluderende for andre. Noen rom blir faste tilholdssteder, andre unngår vi. Ved å studere hverdagsrommene, de vi nettopp bruker hver dag, får vi innblikk i mangfoldet av offentlige byrom, hjørner, butikker og møteplasser som blir viktige for folk.

Hva håper du doktorgradsprosjektet ditt kan bidra til?

– Jeg håper å kunne åpne diskusjonen om hva et offentlig rom er og hvordan de får betydning i lokalsamfunnet. Jeg ønsker også å bidra inn i en mer lokalt forankret planlegging og utvikling av tettsteder.

Og da er det god timing å forske på tettsteder som planlegger endringer i byrommene? Kanskje kan du bidra til å sette spor etter deg i Tranby og Rotnes?

– Det hadde vært gøy om jeg fikk mulighet til å påvirke de pågående prosessene, og bidra med forståelse av hva som kjennetegner gode hverdagsrom.

Hvordan vil du oppsummere ditt første år som doktorgradsstipendiat ved AHO?

– Det har vært utrolig lærerikt. Det er spennende å få lov til å utforme et prosjekt i storbyregionen som jeg er blitt glad i.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.