Beitostølens suksess som turistdestinasjon gir hodebry

ARKITEKTUR OG LANDSKAP: Beitostølen har gjennom de siste årene blitt en svært populær turistdestinasjon. Stadig nye hytter settes opp for deltidsinnbyggere som bare sporadisk er til stede. Øystre Slidre kommune opplever stort press for å bygge ut mer. Suksessen skaper samtidig utfordringer. 

– Vi ønsker å forsterke Beitostølens identitet som fjellbygd. Vi ønsker å bevare lokale kvaliteter og sårbar natur. Da må vi fortette på en god måte, og vi må få til en bærekraftig hytteutvikling og utvikling av Beitostølen, fremholder Idunn Saltnes Skjerdingstad. 

Vi ønsker å bevare lokale kvaliteter og sårbar natur

Skjerdingstad er landskapsarkitekt og arealplanlegger i Øystre Slidre kommune. Hun har ansvar for å legge til rette for en bærekraftig utvikling av kommunens tettsteder, Beitostølen og Heggenes. 

Til hjelp i arbeidet har hun dokumentet Planning the Norwegian Mountain Village, som er en mulighetsstudie for Beitostølen.

Studien er gjennomført av tre forskere og studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i samarbeid med Øystre Slidre kommune og de lokale destinasjonsutviklerne Terje Fahre og Atle Hovi.  

– Vi bruker studien aktivt i arbeidet med kommunens arealplan. Det er en veldig spennende studie som treffer godt på utfordringene vi opplever, sier Skjerdingstad.

Les også: Landskapene i Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen

Bærekraftig arkitektur  

Andreas Kalsveit og Jørgen Johan Tandberg ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har siden 2020 gjennomført et årlig masterkurs i «Sustainable Architecture and Urban Studies» for arkitekturstudenter ved AHO.

Kursserien tar for seg typiske problemstillinger i norske kommuner, knyttet til «det grønne skiftet». Hvert år velges et nytt samfunnsaktuelt tema og et åsted for utforsking. Kurset gjennomføres i samarbeid med lokale aktører på den utvalgte destinasjonen. 

Høsten 2021 fikk arkitekturstudentene i oppdrag å utvikle kunnskap om balansegangen mellom en bærekraftig turistnæring og vår hang til å bygge hytter som skal fungere som vårt andre hjem.

Beitostølen ble valgt som case for et tema som angår svært mange kommuner i Norge. Prosjektet på Beitostølen ble gjennomført sammen med universitetslektor Emma Moberg.

Prosjektet gikk rett inn i aktuelle debatter om arealbruk i Distrikts-Norge. Den retter et kritisk blikk på utbygging av nasjonal turistnæring og den eksplosive utviklingen av den norske «hytta» fra 1960-tallet og til i dag. 

- Problemstillingen, der utviklingen av fritidsboliger kommer i konflikt med naturvernhensyn og utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn, har en lang historie i Norge, fremholder Andreas Kalsveit og Jørgen Johan Tandberg. 

Det er på høy tid naturen får spille en viktigere rolle i den videre utviklingen.

Suksess skaper hodebry

Som en moderne, norsk fjellandsby er Beitostølen gjenstand for flere problemstillinger vi kan kalle «typiske» for turistbaserte fjellbyer i Norge. 

Suksess som turistdestinasjon innebærer at befolkningen varierer med turistsesongene. Beitostølen har relativt få fastboende innbyggere, mens befolkningen mangedobler seg i høysesongen. 

Nordmenns fritidseiendommer har endret karakter dramatisk fra å være en hytte uten innlagt strøm og vann til å bli et fullverdig «andre hjem» med alle fasiliteter der vi også oppholder oss på hjemmekontor deler av året. Det har gitt opphav til begrepet «deltidsinnbygger» i kommunenes planarbeid.

- Denne utviklingen gjør kommunens arbeid vanskelig. Offentlig infrastruktur må i stor grad tilpasses store folkemengder som kun er sporadisk til stede, fremholder Kalstveit og Tandberg.

Studentene og underviserne undersøkte hvordan Beitostølen kunne utvikles videre som turistdestinasjon med en mer bærekraftig profil. Det innebærer færre store naturinngrep, mindre intern biltrafikk, og tettere tilknytning mellom bebyggelse og fritidstilbud. 

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Fra masterkurs til kommuneplan

Da masterkurset var ferdig, ble det starten på et samarbeidsprosjekt for å videreutvikle funnene til en mulighetsstudie for Beitostølen. 

AHOs forskere og studenter samarbeidet tett med Øystre Slidre kommune og de lokale destinasjonsutviklere Terje Fahre og Atle Hovi om å utforske muligheter for den videre utviklingen av fjellandsbyen i Valdres.

Målet med samarbeidsprosjektet var å utmeisle operative anbefalinger i et dokument som kunne brukes i kommunens videre planarbeid.

På et lite sted som Beitostølen er det en direkte kobling mellom de bygningene du setter opp, og stedet du får. Det gjør det naturlig å integrere arkitektoniske strategier med strategier for stedsutvikling. 

Samarbeidsprosjektet endte i boken «Planning the Norwegian Mountain Village» (2022) som er en hybrid mellom en faglig publikasjon og et plandokument for kommunen.

Andreas Kalsveit og Jørgen Johan Tandberg forteller at de foreslo en ny plan for Beitostølen, der sentrum skulle fortettes med en blanding av fritidsboliger og boliger for sesongarbeidere.

Grønne passasjer gjennom sentrum skulle gi direkte adkomst til naturen. Dette er et grep som reduserer behovet for intern bilbruk, og konsentrerer parkeringsarealet.

Undervisere og studenter fra AHO foreslo også en ny arkitektur, «Beito-typen», som kan tilpasses forskjellige tomter og situasjoner. Denne ble utarbeidet med eksempler på boligplaner, og mer bærekraftige bygningsdetaljer.

I studien diskuterer de også nye utleiemodeller, og hvordan man kunne lage boenheter som var i bruk større deler av året.

Arbeidet ble presentert i kommunestyret i Øystre Slidre, for lokale utbyggere og næringsliv, men også på Bylivskonferansen i 2022 og i en forelesning på Politecnico di Milano. 

Senere har dokumentet blitt en viktig referanse for kommunens planarbeid, og benyttes nå aktivt i arbeidet med kommuneplanens arealdel. 

Vil gi synlige resultater

Kommunedirektør Jostein Aanestad i Øystre Slidre kommune gir uttrykk for at arbeidet med studien har vært kompetanseutviklende i administrasjonen, både for ham selv og for de som arbeider med arealplanlegging og sentrumsutvikling. 

– For å få best mulige resultater, er det viktig for kommunen å samarbeide godt med næringslivet og destinasjonsutviklere på Beitostølen, fremholder Aanestad. Samtidig har det vært vesentlig at arbeidet med prosjektet og studien har hatt god politisk forankring.

Vil vi kunne se synlige resultater på Beitostølen i årene som kommer? 

– Ja, svarer Idunn Saltnes Skjerdingstad kontant.

Landskapsarkitekten tegner et bilde av Beitostølen som en mer bærekraftig fjellbygd med et hjerte som banker for sårbar natur og lokal byggeskikk og arkitektur. Til beste for både fastbeboende, deltidsinnbyggere og andre besøkende.

Vi vil gjerne høre hva du synes! 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.