– Vi trenger å skape radikalt annerledes produkter i møte med klimaendringene

DESIGN: – Det største problemet vi har i møte med klimaendringene, er at vi ikke klarer å endre oss. Og vi trenger sårt å få til radikal endring, fastslår professor Håkan Edeholt.

Han har gjennom nærmere 18 år undervist industridesign-studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Nylig rundet han 70 år, og går over i pensjonistenes rekker som professor emeritus.

– Jeg håper jeg blir husket som han som var opptatt av klima og våre fremtidige utfordringer, sier han. 

Han vil bli husket for langt mer enn det.

Den usminkede sannhet

Edeholt er kjent for å presentere alvoret og den usminkede sannheten om klimaendringer og klodens tilstand i sin undervisning av nye generasjoner industridesignere. 

Slik har han vekket mang en student til klimaengasjement. Men han har også skremt og sendt noen av dem ned i den dypeste, mørke kjeller.

– Enkelte av studentene ble skikkelig deprimerte, ja. Men, vi må forstå omfanget av problemet, skal vi klare å få frem løsninger som matcher problemet, fremholder Edeholt.

Les også: Slutter vi å tegne for hånd, mister vi et verdifullt kreativt ledd i å skape noe nytt

Verden slik vi ønsker den skal være

Edeholt lar ikke studentene i stikken nede i den mørke kjelleren. Neste steg i den pedagogiske reisen består i å invitere studentene til å se forbi de neste generasjoner, og forestille oss en verden slik vi ønsker den skal være.

«Hvilke produkter vil vi trenge i en slik verden?», utfordrer han, og ønsker seg visjonære ideer og radikal endring i konseptene studentene utvikler, ikke bare små endringer av hva vi allerede omgir oss med.

Deretter må studentene ta tidsreisen tilbake til der de er i dag. Hva gjør vi i dag for å bevege oss i retning av den ønskede fremtidsverdenen?

Ett år valgte Håkan Edeholt å tone ned beskrivelsene av klodens begredelige tilstand i oppstarten av kurset «Shaping futures» som han ledet sammen med arkitekten Børre Skodvin. 

Resultatet ble mer konvensjonelle og langt mindre radikale produktkonsepter. Den usminkede sannhet så ut til å være spiren til mer radikale forandringer,

– Vi trenger ikke flere produkter. Men vi skal ikke slutte å designe nye produkter. For vi trenger radikalt annerledes produkter, mener Håkan Edeholt.

Les også: Skal vi lykkes i å skape grønnere byer, trenger vi ENDRINGSVILJE

Bistandsarbeid og teater som drivkrefter

– Hva har vært drivkreftene i ditt virke som forsker og underviser i industridesign?

– Global rettferdighet har vært en kjerne. Og så har jeg vært fascinert av hvordan det er mulig å skape magiske opplevelser.

Håkan Edeholt har i yngre år arbeidet som teatertekniker ved Stockholms Stadsteater. Der fikk han ansvar for spesialeffekter og utprøving av alt som kunne bidra til å fremkalle magiske opplevelser. Det har satt sine spor hos professoren som har tro på at det umulige kan være mulig.

Mot slutten av 1980-tallet jobbet Håkan Edeholt ute i felten med bistand for Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid. Slik fikk han førstehånds erfaring med landene i det globale sør. Og ble grepet av et sterkt ønske å bidra til å gjøre en positiv forskjell.

Men, i Norad ble Edeholt mer og mer desillusjonert.

– Det vi gjorde, var å overføre våre vestlige måter å tenke og leve på og produkter som støttet opp om det, i stedet for å ta utgangspunkt i lokale forutsetninger for å skape en positiv forandring. Det var en form for kolonialisme, sier Håkan Edeholt.

Han fikk øynene opp for at industridesign kunne være et verktøy og en mulighet til å utvikle konkurransekraft med utgangspunkt i lokale forutsetninger sammen med de som bor der.

Les også: Kan design gjøre deg lykkelig?

Tok doktorgrad om forandring satt i system

Håkan Edeholt utdannet seg til industridesigner ved Designhøgskolen i Umeå. Som designer tok han konsulentoppdrag gjennom sitt firma AB Conceptual Design (ABCDesign).

Han fikk oppdrag blant annet fra Ericsson der han som industridesigner jobbet med produkter som også handlet om interaksjonsdesign. Det åpnet vei for et oppdrag fra Malmø Universitet (den gang høyskole) om å utvikle en ny designutdanning som kombinerer industridesign og interaksjonsdesign.

Edeholt gjorde også oppdrag for forskningslab’er. Det førte ham blant annet til Silicon Valley og ett års opphold vedett av Xerox’ forskningslaboratorium.

I 2004 tok han doktorgrad ved Chalmers med en avhandling om «Design, innovation och andra paradokser: förändring satt i system».

Forandring er kjernen i designfaget. Som designere er vi opptatt av hvordan noe kan bli.

For Edeholt er innovasjon i stor grad et kommersielt begrep som støtter opp om et vekstevangelium. Han bekjenner seg heller til begrepet forandring, gjerne med radikal som fornavn.

– Forandring er kjernen i designfaget. Design er en plan om endring til noe som er mer ønskelig. Som designere er vi opptatt av hvordan noe kan bli, fremholder han.

Edeholt understreker at design alene ikke er løsningen på våre utfordringer. 

– Vi må spørre oss hva vår kompetanse kan bidra med i tverrfaglige samarbeid om å løse problemer og utfordringer.

Les også: Vant to designpriser for kombinert babybag og babygym

Verden er større enn Oslo

Håkan Edeholt ble i 2008 ansatt som professor i industridesign ved AHO, og har vært med på å forme hundrevis av industridesignere i sin karriere.

– Hva kan industridesign være godt for?

– Vi trener studentene i å utvikle scenarier som gjør det utenkelige tenkbart. Vi kan ikke bare si STOPP til olje, fossil energi og andre ting vi må stoppe med. Vi må samtidig kunne komplementere med svar på hva vi skal gjøre etter oljen og hvor vi skal videre. Her har industridesignere en viktig rolle å spille i samarbeide med andre aktører.

– Hva håper du studentene sitter igjen med etter å ha vært utsatt for deg?

– Jeg håper de ser at verden er større enn Oslo og omegn, og at det er mulig å leve på andre måter enn vi gjør her.

Håkan Edeholt brakte med seg et omfattende internasjonalt nettverk til AHOs forskning og undervisning som blant annet omfatter Kenya og fremvoksende land som Brasil, India, Kina og Sør-Afrika.

God design gjør det mulig å leve et godt og interessant liv med så enkle midler som mulig.

Designfaget har ifølge Edeholt et grunnleggende problem med et for snevert fokus på brukerorientering. Med et snevert perspektiv på brukere har vi en tendens til å ekskludere folk som bor andre steder enn i Oslo, og fanger heller ikke opp behovene til fremtidige generasjoner.

– Du er også kritisk til begrepet bærekraft (Sustainability)? Hva er grunnen til det?

– Begrepet er så my brukt og misbrukt at det nærmest er tømt for innhold. Vi må naturligvis finne ut hva vi skal bevare (sustain) og hva vi ikke skal bevare. Det  virkelig store problemet er at vi ikke klarer å endre oss. Vi må flytte noe av fokuset fra evnen til å bevare til evnen til å endre oss, fra Sustainability to Changeability.

– Hva tenker du må til for at vi skal klare å endre oss?

– Jeg vet ikke. Kanskje trenger vi en ordentlig krasj. Jo lenger vi skyver problemene foran oss, jo verre vil det bli. Vi må forberede oss på å klare å håndtere en krasj.

– Hva er god design for deg.

– God design gjør det mulig å leve et godt og interessant liv med så enkle midler som mulig. Det er ikke gjort bare for å øke markedsandeler og tjene penger, avrunder Håkan Edeholt. Som lever som han lærer på et torp i Skåne og leilighet i Malmø.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.