LOGIN

Vedtekter

Håndbok/regelverk

Studentutvalget, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

1. Om håndboken
Denne håndboken er et regelverk for drift av Studentutvalget (SAHO) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (SAHO). Håndboken er øverste regelverk for SAHO, og SAHO forplikter å følge denne håndboken til en hver tid. Håndboken er til for å sikre kontinuitet og forsvarlig drift av utvalget, og SAHO plikter å holde håndboken oppdatert i henhold til faktisk drift. Mer om regler for endring av håndboken følger.


1.1 Regler for vedlikehold og endringer
Håndboken skal til en hver tid holdes oppdatert av sittende SAHO, og det vil derfor være løpende behov for endringer i regelverket. Arbeidsutvalget (AU) har ansvaret for å vedlikeholde innholdet, og presentere endringsforslag til SAHO.

For at en endring skal være godkjent må den oppfylle følgende kriterier:

  1. Forslaget til endring legges frem på SAHO-møte
  2. Representantene får minst 1 uke til å vurdere forslaget
  3. Det stemmes om forslaget på SAHO-møte, der minst 9 stemmeberettigede er til stede. For at en endring skal bli godkjent må det være 2/3 flertall.

Endringen loggføres i referat, og en fullstendig versjon av endringen skal være vedlagt referatet. AU er ansvarlig for praktisk gjennomføring av endringen.

1.2 Endringslogg
Her loggføres endringer og tidspunktet for disse.

  • Nr.
  • Dato
  • Ansvarlig
  • Beskrivelse

2. Utvalgets formål
Å ha et studentutvalg er ikke en lovpålagt oppgave men loven gir studenter rett til å ha et organ1. Loven sier utrykkelig at studentene har rett til å møte og ha medbestemmelse i alle kollegiale organ som har beslutningsmyndighet på det enkelte studiested2.

Studentutvalgets overordnede formål er sikre et best mulig studie og en god studietid for studentene ved AHO. SAHO skal til en hver tid sørge for å representere studentene ved AHO i alle skolens organer. Utvalget har også ansvar for å bistå enkeltstudenter i konflikter med AHO der studentene ønsker støtte fra SAHO. I tillegg søker SAHO å arrangere og/eller støtte opp under sosiale tiltak for studentene ved skolen, og ivareta en tillitsmannsordning for studentene fra de forskjellige kursene.

2.1 Medlemmer og representanter
Utvalgets medlemsmasse er definert som alle studenter med studentstatus ved AHO. Alle medlemmer kan stille til valg til de forskjellige vervene i utvalget. Et medlem som besitter et internt verv i utvalget er definert som SAHOrepresentant. Studenter som besitter eksterne verv som rapporterer til SAHO (for eksempel pubsjef) er definert som vanlige medlemmer, men tiden som ekstern gir ansiennitet på lik linje med interne verv. Se forøvrig 3.4 Eksterne verv.

Alle representanter og eksterne verv har taushetsplikt. Dokument angående taushetsplikten skal signeres på første møte med nytt SAHO, som mal til taushetsplikt brukes AHO’s standard. Leder i SAHO har ansvar for at alle signerer, og ansvar for å oppbevare alle signerte avtaler.

3. Struktur
Studentutvalget har totalt 13 representanter som velges av medlemmsmassen. I tillegg er det 3 eksterne verv som rapporterer til SAHO. Utvalget har et arbeidsutvalg, som består av leder, nestleder og kasserer.

3.1 Organisasjonskart
Bilde

3.2 Arbeidsutvalget (AU)
Arbeidsutvalget består av leder, nestleder og kasserer. AU har ansvar for den daglige driften av SAHO, og forberedelse av større saker til SAHO. AU har også ansvaret for å gjennomføre valg av nye representanter til SAHO.

3.3 Interne verv
Under følger en beskrivelse av de interne vervene i SAHO.

3.3.1 Leder
Leder har øverste ansvar for at SAHO fungerer i henhold til gjeldende lover og regelverk, og er talsperson for SAHO. Leder er også ansvarlig for AU. Leder skal ha minst ett års ansiennitet fra SAHO.

Utvalg: Læringsmiljøutvalget (LMU) og Norges Studentunion Høgskolene (NSAHO-h)

3.3.2 Nestleder
Nestleder overtar leders ansvar dersom leder ikke er tilstede. Nesteleder er også ansvarlig for utvalgets hjemmesider, og administrativt ansvarlig for SAHO-møter.
Utvalg: Vara Klagenemd

3.3.3 Kasserer
Kasserer er ansvarlig for alt som angår SAHO’s økonomi. Kasserer er i tillegg ansvarlig for om nødvendig å følge opp pubstyret. Kasserer utformer i samarbeide med leder forslag til budsjett, og regnskap for foregående år. I tillegg er kasserer ansvarlig for innkjøp av materiell til SAHO, og bevertning på SAHO-møter.

Utvalg: Ingen

3.3.4 Styrerepresentant ARK
Styrerepresentant institutt for arkitektur (ARK) er den ene av SAHO’s to representanter i skolens styre. I tillegg sitter representanten i Klagenemda ved behov. Representanten skal ha minst ett års ansiennitet fra SAHO. Vervet velges primært hvert 2. år.

Utvalg: Styret ved AHO, klagenemda

3.3.5 Styrerepresentant IDE
Styrerepresentant institutt for industridesign (IDE) er den andre av SAHO’s to representanter i skolens styre. I tillegg sitter representanten i Klagenemda ved behov Representanten skal ha minst ett års ansiennitet fra SAHO. Vervet velges primært hvert 2. år.

Utvalg: Styret ved AHO, klagenemda

3.3.6 ARK Representant
ARK Representant er utvalgets fagrepresentant innenfor området arkitektur. I tillegg til å møte på instituttmøter på ARK, sitter representanten også i UndervisningSAHOtvalget (UU) som studentenes representant innenfor arkitektur. Representanten bør helst ha minst ett års ansiennitet fra SAHO.

Utvalg: Instituttmøter ARK, UU

3.3.7 IDE Representant
IDE Representant er utvalgets fagrepresentant innenfor området industridesign. I tillegg til å møte på instituttmøter på IDE, sitter representanten også i UndervisningSAHOtvalget (UU) som studentenes representant innenfor industridesign. Representanten bør helst ha minst ett års ansiennitet fra SAHO.

Utvalg: Instituttmøter ARK, UU

3.3.8 FTH Representant
FTH Representant er utvalgets fagrepresentant på institutt for Form Teori Historie (FTH). Representanten møter på instituttmøter på FTH.

Utvalg: Instituttmøter FTH

3.3.9 UL Representant
UL Representant er utvalgets fagrepresentant på institutt for Urbanisme og Landskap (UL). Representanten møter på instituttmøter på UL.

Utvalg: Instituttmøter UL

3.3.10 Læringsmiljøansvarlig
Læringsmiljøansvarlig har et overordnet ansvar for læringsmiljøet ved AHO, både det fysiske og det psykososiale.

Utvalg: LMU, IKTutvalget, HuSAHOtvalget, Velferdstinget (VT)

3.3.11 Hovedtillitsvalgt
Hovedtillitsvalgt er ansvarlig for å lede (den til nå ikkeeksisterende) tillitsvalgt-ordningen ved AHO. Stillingen innebærer å etterse at alle kurs har en tillitsvalgt, og at alle de tillitsvalgte møtes jevnlig for å diskutere aktuelle problemstillinger.

Utvalg: Ingen

3.3.12 Opptaksrepresentant ARK
Opptaksrepresentant ARK er den ene av SAHO’s to representant i skolens opptakSAHOtvalg. Representanten skal være ferdig med to første år av utdanningen ved skolen.

Utvalg: Opptakskomiteen (OK), Opptaks- og godkjenningSAHOtvalget (OGU)

3.3.13 Opptaksrepresentant IDE
Opptaksrepresentant IDE er den andre av SAHO’s to representanter i skolens opptakSAHOtvalg. Representanten skal være ferdig med to første år av utdanningen ved skolen.

Utvalg: Opptakskomiteen (OK), Opptaks- og godkjenningSAHOtvalget (OGU)

3.4 Vara-ordning
Der vara ikke er definert, er det opp til representanten som selv ikke kan møte å skaffe en relevant vara blant de andre representantene. Det er også opp til den egentlige innehaveren av vervet å informere leder for det aktuelle utvalget om hvem som møter som vara. AU kan ved behov bistå med begge.

3.5 Ansiennitet
Til tre av stillingene i SAHO kreves det ansiennitet på minst ett år i SAHO. Som ansiennitet gjelder også tid i SAHO som eksternt valgt representant. Følgende stillinger krever minst ett års ansiennitet: Leder, Styrerepresentant ARK og Styrerepresentant IDE. Kravet til ansiennitet kan kun fravikes dersom det ikke lar seg gjøre å oppfylle. Til stillingene ARK Representant og IDE Representant er det ønskelig med minst ett års ansiennitet, men dette er ikke et krav.

Til to av stillingene er det krav til at representanten har fullført to år av utdannelsen ved skolen. Dette gjelder Opptaksrepresentant ARK og Opptaksrepresentant IDE.


3.6 Eksterne verv
Studentutvalget har tre eksterne verv. Disse vervene velges ikke av SAHO’s medlemmer, men av andre instanser. De eksterne vervene har møterett i SAHO, men ikke stemmerett. De eksterne vervene er som følger:

3.6.1 Eksterne utvalg arkitektur:
Denne personen sitter som studentrepresentant i eksterne utvalg for arkitektur som Norske Arkitekters Landsforening, Oslo Arkitektforening og Arkitekthjelpen.

3.6.2 Stud.ass. verksted:
Skolen er ansvarlig for å ansette en student-assistent (stud.ass.) som er ansvarlig for lettverkstedet.

3.6.3 Pubsjef:
Førsteklasse velger selv pubstyre og pubsjef, og pubsjefen møter i SAHO for å vedlikeholde SAHO’s relasjoner til pustyret.


3.7 Andre utvalg


3.7.1 LikestillingSAHOtvalget
I tillegg til utvalgene som er nevnt under 3.3 Interne verv kommer et verv som er flytende mellom representantene: LikestillingSAHOtvalget. Dette utvalget krever en spesiell sammensetning, og SAHO stiller ved behov med representanter til utvalget.


3.7.2 Læringsmiljøutvalget (LMU)
Ansvaret for LMU skifter mellom skolen og SAHO hvert år. Når SAHO er ansvarlig for LMU, fungerer SAHO’s leder som leder i LMU med de ansvar det medfører. Når skolen er ansvarlig møter leder og Læringsmiljøansvarlig som vanlige representanter. Loven sier at sammensetningen skal være slik at studenter og ansatte har like mange medlemmer hver.


3.8 Relasjoner
SAHO har formelle relasjoner til følgene eksterne aktører:

3.8.1 Velferdstinget i Oslo (VT)
Som medlem av SiO er SAHO pliktige til å stille med representant til Velferdstinget i Oslo.

3.8.2 Norges Studentunion Høgskolene (NSAHO-h)
SAHO er medlem i Norges Studentunion (NSAHO) gjennom et samlingsorgan som heter Norges Studentunion Høgskolene (NSAHO-h). Leder i SAHO møter i NSAHO-h lederne for de andre høgskolene som er medlem i NSAHO men for små til å delta direkte. Lederansvaret i NSAHO-h går på rundgang mellom lederne i studentutvalgene på årsbasis.


4. Møter
Det er to typer faste møter i SAHO. Det ene er SAHO-møte, som arrangeres hver uke og der samtlige representanter (interne og eksterne) har møteplikt. Ved behov kan AU vedta å avlyse SAHO-møter ved behov, men det skal minst arrangeres to møter per måned. AU har i tillegg egne møter i forkant av SAHO-møter, men det er ingen krav til møtehyppighet i AU.


4.1 Innkalling
Møteinnkalling skjer på mail til felles mailliste for SAHO, senest 1 dag i forveien av faste møter og senest 7 dager før uregelmessige møter. Innkalling skal inneholde tid og sted for møtet, deltakere, agenda eller link til ekstern agenda, og liste over saker til neste møte. Fravær skal meldes til avsender av innkalling.


4.2 Møteledelse
Leder har øverste ansvar for møteledelse, i leders fravær går ansvaret over til nestleder.


4.3 Vedtak
Et vedtak kan skje på to måter, enten per mail eller på SAHO-møte.

Per mail: Forslag til vedtak sendes ut på mail til felles mailadresse for SAHO. Det gies minst 5 dagers frist til å svare på vedtaket, og det skal da svares med kopi til felles mailadresse. Det kreves minst 7 stemmer (av totalt 13) for å vedta et forslag.

På SAHO-møte: Forslag til vedtak presenteres på SAHO-møte, og det stemmes over forslaget på stedet. Dersom minst to av representantene ber om betenkningstid utsettes avstemning til neste møte. Det kreves minst 7 stemmer (av totalt 13) for forslaget, uavhengig av oppmøte.


4.4 Referat
Møteleder velger referent før møtet eller ved møtets start. Referent sender etter møtet referat til møteleder, som godkjenner referatet ved å publisere det. Referatet skal inneholde tid og sted for møtet, deltakere, saker og eventuelle vedtak, samt en liste med saker som taes med til neste møte. Dersom det er uenighet om innholdet i referatet diskuteres det som egen sak på neste møte.


4.5 Allmøtet
Her har alle medlemmer møte og stemmerett, og det skal arrangeres minst ett allmøte per kalenderår. På allmøtet behandles aktuelle saker, og det skal alltid være et allmøte i sammenheng med valg av nye representanter.


5. Valg
SAHO har demokratiske valg til alle verv en gang i året. Det betyr at alle medlemmene kan stille som kandidat til de utlyste vervene, avhengig av ansiennitet.
Valget finner sted tidlig i høst semesteret. AU har ansvar for valget, og om nødvendig rekruttering. Valget foregår ved avstemning etter at hver av kandidatene har presentert seg selv og sin motivasjon på et allmøte. Kandidatene skal ha lik mulighet til å presentere seg selv. Kandidatene blir, med unntak av styrerepresentantene ARK/IDE, valgt for ett år av gangen. Avstemning foregår enten ved stemmesedler på stedet, eller ved bruk av digitale verktøy. Ved bruk av digitale verktøy regnes studentenes påloggingsinformasjon ved AHO som eneste gyldige grunnlag for stemme.


6. Arrangementer


6.1 Velkomst studenter
Leder i SAHO er ansvarlig for SAHO’s del av mottak av nye studenter i førsteklasse. Som regel har dette begrenset seg til velkomsttale i samarbeide med skolen og pubsjef, og utdeling av SAHO’s velkomstdokument til nye studenter (vedlegg XX).


6.2 Dåp
Pubstyret har ansvar for dåp av nye studenter, men kan be om økonomisk støtte fra SAHO.


6.3 Velkomst utvekslingsstudenter
SAHO skal om mulig arrangere et mottaksarrangement for nye utvekslingsstudenter/masterstudenter. Dette arrangementet bør komme så tidlig i semesteret som mulig, sammen med SAHO’s velkomstdokument på engelsk (vedlegg XX). Dersom det er behov kan SAHO bidra økonomisk til arrangementet.


6.4 Påtår
Påtår er et løpende arrangement som SAHO arrangerer for å gi studentene faglig påfyll. Tradisjonelt har det vært arrangert i kantina i lunsjen første mandag i måneden. Dersom det er midler til det stiller SAHO med bevertning på arrangementet.


6.5 Høstfest
Høstfest arrangeres av førsteklasse, med hjelp av forrige års arrangører. SAHO har ingen formelle forpliktelser til arrangementet.


6.6 Julegløgg
SAHO arrangerer julegløgg for alle studenter i innspurt til juleavslutning. Dette er en fin anledning til å gi studentene et pusterom i en travel tid. SAHO dekker økonomiske utgifter.


6.7 Julemiddag SAHO
Rundt juletider arrangerer AU en julemiddag/lunsj for alle interne og eksterne representanter. SAHO dekker arrangementet økonomisk.


6.8 Julefest
Julefesten arrangeres av skolen, med hjelp av studenter fra andre år. SAHO har ingen formelle forpliktelser rundt arangementet, men benytter anledningen til å dele ut SAHOmedaljen til en ansatt som har strukket seg ekstra langt for studentene (vedlagt).


6.9 Diplomfest
To ganger i året skal det arrangeres diplomfest, en gang for høstsemesteret (medio januar) og en gang for vårsemesteret (medio juni). SAHO er ansvarlig for at festene finner sted, men ansvaret for gjennomføring ligger på pubstyret i samarbeide med studenter fra andre år. SAHO bidrar om nødvendig økonomisk til festene.


6.10 Skitur
Tradisjonelt har det vært arrangert en skitur tidlig i vårsemesteret. SAHO har ikke ansvar for arrangementet, men bidrar økonomisk dersom turen er åpen for alle studenter.


6.11 Vårfest
På slutten av vårsementeret arrangerer førsteklasse vårfest, med hjelp av forrige års arrangører. SAHO har ingen formelle forpliktelser til arrangementet.


7. Kommunikasjon


7.1 Nettside
SAHO’s nettside, www.aho.no/saho, brukes som en åpen kommunikasjonskanal til alle medlemmer. Her publiseres også agenda og referat til møter, og informasjon om saker SAHO jobber med. Det er midlertidig viktig å huske at hjemmesiden er åpen for alle, så sensitive opplysninger må ikke legges ut på nettsiden.


7.2 Presse
Leder er eneste personen som kan uttale seg til pressen på vegne av SAHO. Alle øvrige representanter kan kun uttale seg som enkeltperson, men det oppfordres til forsiktighet med dette ettersom man risikerer at utsagn blir forstått eksternt som SAHO’s mening.


8. Økonomi
Leder har øverste ansvar for alt som anngår SAHO’s økonomi, mens kasserer er ansvarlig for daglig drift. Begge har disposisjonsrett til SAHO’s midler. Leder og kasserer setter i samarbeide opp budsjett og regnskap, som skal godkjennes av SAHO så snart de foreligger.


8.1 Budsjett
Dette utarbeides på bakgrunn av forrige års budsjett og regnskap. Første forslag til budsjett skal fremlegges for SAHO senest innen utløpet av januar i det aktuelle budsjettåret. Se vedlegg XX for eksempler på poster til budsjettet.


8.2 Rebudsjettering
Før nytt SAHO velges, plikter kasserer å gjøre et midlertidig oppgjør av økonomien. Dersom det er behov for det er kasserer også ansvarlig for å sette opp et forslag til nytt budsjett for de resterende midlene. Et slikt forslag kan godkjennes av AU, hvis det ikke fraviker vesentlig fra et originale årsbudsjettet.


8.3 Regnskap
Kasserer skal, når regnskapsåret er over, sette opp et regnskap over hvordan utvalgets midler har blitt brukt. Skolen har et regnskap i sitt system, som fungerer som underlag for SAHO’s årsregnskap.


8.4 Inntekter (hvem kan vi søke)
SAHO har en egen post i AHO’s budsjett. Normalt har denne ligger på rundt 100.000 NOK, men den varierer fra år til år. I tillegg er det flere eksterne aktører som SAHO kan søke om midler, blant annet VT, NSAHO-h og SiO. SAHO får et fast bidrag fra VT, som normalt har ligget i området 10-30.000 NOK.


8.5 Utgifter, rekvisisjoner, faktura
Utgifter for SAHO går primært som utlegg fra SAHO’s representanter. Ved spesielle anledninger kan skolen skrive ut en rekvisisjon. Ved utlegg må man ta vare på kvittering, som leveres til kasserer for refusjon. Kasserer skriver dokumentasjon for kvitteringer og leverer disse til regnskapsavdelingen ved AHO. Ved bruk av rekvisisjon må man på forhånd få regnskapsavdelingen til å skrive ut en rekvisisjon som kan leveres til leverandør. Dersom man kjøper tjenester på kreditt, sendes faktura til AHO’s fakturaadresse. Det er da en forutsetning at fakturaen er merket ”Studentutvalget”. Innkommende fakturaer havner i SAHO’s posthylle, og må signeres av leder eller kasserer før AHO kan utbetale beløpet.


8.6 Lønn
SAHO betaler lønn til alle vervene i AU, ettersom arbeidsbelastningen i disse vervene kan bli stor i perioder. Vervene lønnes med inntil tre timer per uke, der representantene selv er ansvarlig for å føre timelister. Kasserer er ansvarlig for kontroll av timelister fra leder og nestleder, mens leder er ansvarlig for kontroll av timelister fra kasserer.


8.7 Støtte studentaktiviteter
SAHO bør forsøke å budsjettere midler til å støtte studentaktiviteter. Søknader om å få slik støtte fra SAHO må godkjennes av SAHO som et vedtak (se 4.5 Vedtak). Et absolutt minstekrav til en søknad er at det må være en inkluderende aktivitet som er åpen for alle studentene ved AHO.


8.8 Deltakeravgift
Det har vært vanlig å budsjettere midler til deltakeravgift for SAHO’s representanter. Midlene brukes til å dekke deltakeravgift (ikke reise og opphold) for aktuelle arrangementer, men det er da en forutsetning at den som får midler deler erfaringer fra arrangementet med SAHO eller medlemmene.


9. Forkortelser og ordforklaringer


9.1 Ordforklaringer

AHO Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo

Allmøte Møte for alle studenter

ARK Institutt for Arkitektur

AU Arbeidsutvalg

FTH Institutt for Form Teori Historie

IDE Institutt for Industridesign

LMU Læringsmiljøutvalg

NSAHO Norsk Student Union

NSAHO-h Norsk Student Union Høyskolene

SiO Studentsamskipnaden i Oslo

SAHO Studentutvalget

UiO Universitetet i Oslo

UL Institutt for Urbanisme og Landskap

UU UndervisningSAHOtvalget

VT Velferdstinget


10. Lover og regler, og ansvaret vi har for å vite om dem
Lov om Universiteter og høyskoler (Lov av 1. apr. 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler, korttittel: univl.) er gjeldende lov for vårt fagfelt. Som studentpolitiker har du ansvaret for å vite så mye om lovene at du kan bruke dem aktivt til å fremme saker som dukker opp. Det kan rett som det er komme saker som er av stor betydning for enkeltstudenter og som krever at du har gjort deg kjent med de aktuelle lovene på et område. En slik sak kan for eksempel være at en funksjonshemmet student lurer på når heisen blir bygget slik at han ikke trenger å hjelpes opp trappen lengre. Da kan du som LMU representant slå i bordet med § 4-3, andre ledd punkt a) og g) i loven om universiteter og høyskoler og si at studiestedet har plikt til å legge til rette for at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

I dette kapittelet blir Universitets og høyskoleloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven kort presentert. Av Univl er det gjort et kort utvalg som er trykket nedenfor. Er det noe du ikke finner nedenfor eller det dukker opp ett problem kan du gå inn på www.lovdata.no og skrive inn søkeord der så vil du få opp loven for det aktuelle området.


10.1 Lov om Universiteter og Høyskoler
Først Loven om Universiteter og høyskoler. Denne er delt inn i 4 hoveddeler og 13 kapitler slik:

Del I. Fellesbestemmelser

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde
Kapittel 2. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT
Kapittel 3. Faglige bestemmelser - akkreditering
Kapittel 4. Studentenes rettigheter og plikter
Kapittel 5. Klage
Kapittel 6. Ansettelse
Kapittel 7. Diverse bestemmelser

Del II. Private universiteter og høyskoler

Kapittel 8. Diverse bestemmelser - private institusjoner

Del III. Statlige universiteter og høyskoler

Kapittel 9. Styret

Kapittel 10. Rektor. Administrerende direktør
Kapittel 11. Ansettelsesforhold
Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser

Del IV. Diverse bestemmelser

Kapittel 13. Sluttbestemmelser

De som er mest relevant for oss er kapitlene 1, 4, 5, (6), (8), 9 og 10.

Det viktigste av disse igjen er kapittel 4, her de viktigste utdrag:

§ 4-1. Studentorgan

(1) Studentene ved universiteter og høyskoler kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.

(4) Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.

§ 4-3. læringsmiljø

(2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. …

(3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.

§ 4-4. Studentenes representasjon i institusjonens organer

(1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett.

§ 4-6. Studentenes taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkeSAHOtøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.


10.2 Forvaltningsloven
Så er det den andre av de 3 viktige lovene som enhver studentpolitiker bør kjenne til, det er forvaltningsloven. Den er delt inn i 8 kapitler:

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Kapittel I. Lovens område. Definisjoner.
Kapittel II. Om ugildhet.
Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen.
Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. ...

Kapittel V. Om vedtaket.
Kapittel VI. Om klage og omgjøring.
Kapittel VII. Om forskrifter.
Kapittel VIII. Bestemmelser om virkningen av feil, om utsatt iverksetting av vedtak og om ikrafttredelse.

De viktigste kapitlene her vil være I, III, og V.

Lovens formål lyder som følger:

Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettsSAHObjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

I praksis betyr det at den gjelder for alle studiesteder private og offentlige som er med i NSAHO-H. Det betyr at blant annet §11 også gjelder:

Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

Det betyr at institusjonen skal gi deg svar etter maksimalt 4 uker uansett hvilken sak det gjelder.

Kapittel V dreier seg om vedtak. Der står det for eksempel at alle vedtak skal være skriftlige (§ 23), at det skal grunngis (§24) og at den berørte part skal underrettes så snart som mulig (§27)


10.3 Offentlighetsloven
Offentlighetsloven sier noe om hvor mye vi får lov å vite av hva blant annet institusjonen driver med. Hovedregelen er formulert i § 2 og lyder:

§ 2

Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.

Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme gjelder journal og lignende register og møtekart til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.

Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet.

Det siste skal det imidlertid mye til for at det skal inntreffe. I vårt tilfelle må det være papirer om opptak, eksamensreSAHOltater av andre; alle papirer som kan være personspesifikke.

Gamle regnskap, budsjetter, fordelingsnøkler, styreprotokoller, innkallinger eller lignende skal være offentlige og du kan kreve innsyn i disse.

Resten av loven sier noe om:

- hva et dokument er (§3),

- unntak som kan bli gitt (§4, §5, §6),

- foreldelse (§ 7),

- hvordan et dokument kan fremlegges (§8),

- saksbehandling ved klage (§9)

- samtykke ved personsensitive dokumenter(§10).
Vedlegg:

Mottak nye studenter – norsk

Mottak nye studenter – engelsk

Eksempel budsjett

Vervsbeskrivelser som én sider til utdeling til nye medlemmer, sammen med taushetsplikt

SAHO-medaljen

1 Univl. §4-1. første ledd

2 Univl. §4-4. første ledd



 
 
 

Rediger innhold for webdel