Master i urbanisme

INNLEDNING
Målene med det erfaringsbaserte masterstudiet i urbanisme er å speile og forstå endringene i det urbane feltet, både formmessig, politisk, kulturelt og økonomisk. Derfor er dette videreutdanningsstudiet rettet mot faglig interesserte og de som arbeider innenfor feltet som ønsker å øke sine kunnskaper om utviklingen innen urbanismefaget, og som ser behovet å diskutere hva slags endringer som foregår, og hvilke konsekvenser de har både for samfunnet og for de måtene fagprofesjonene arbeider på.

Konkret gir det seg utslag i tre ambisjoner. Den ene er å tilby en utdannelse der målet er å speile samtidens utfordringer og å ligge helt i front i kunnskapsfeltet. Den andre er å være en håndfast og praktisk rettet utdannelse som gjør at studentene blir bedre til å operere i sin daglige praksis. Den tredje er å være en god faglig diskusjonsarena, som gjødsler tette nettverk og som trekker på studentenes kompetanse.

Ikke minst opplever vi at studentene som følger denne utdanningen forbedrer sine evner til å uttrykke seg skriftlig og slik inngår i fagfeltet med en større tyngde. Undervisningsopplegget er omfattende og krever betydelig innsats. Mesteparten av undervisningen foregår på norsk. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har gitt denne typen masterutdanning siden 1990-tallet. Det har blitt et utdanningstilbud som har nådd ut til en bred målgruppe. I tidligere kull har klassen hatt 50/50 fordeling mellom studenter ansatt i privat og offentlig virksomhet, og omtrent 50/50 fordeling mellom de som er arkitekter og de med annen fagbakgrunn (landskapsarkitekter, planleggere, ingeniører, jurister, økonomer, sosiologer, mv.)

FAGLIG PROFIL
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er en vitenskapelig høyskole og har en sterk posisjon i landets arkitektur- og designmiljø. AHO er en internasjonalt orientert skole som utfører et vidt spekter av undervisning og forskning. AHOs utdanning, forskning og prosjektutvikling fokuserer på formgiving og refleksjon om formgiving gjennom kritikk, historie og teoriutvikling. Det arbeides med formgiving i alle skalaer; gjenstander, bygninger, by- og landskapsforming.

Institutt for urbanisme og landskap driver undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur. Instituttet har en flerfaglig bemanning og innfallsvinkel til urbanismefaget. Forståelsen av fysiske omgivelser utgjør et fokus for instituttets arbeid. Instituttets aktiviteter omfatter landskapsarkitektur som både integrert og frittstående disiplin i forhold til urbanisme.

Instituttet har en sterk internasjonal orientering, et etablert nettverk av samarbeidsinstitusjoner og en utadvendt profil for å kunne delta i den offentlige byutviklings- og arkitekturdebatten.

LÆRERE VED UTDANNINGEN OG NETTVERK
Utdanningen vil benytte seg av lærerkrefter fra AHO så vel som inviterte gjesteforelesere.

Ansatte fra AHO
Professor Edward Robbins
Professor Knut Eirik Dahl
Professor Karl Otto Ellefsen
Professor Christian Hermansen
Førsteamanuensis Mari Hvattum
Førsteamanuensis Lars Haukeland
Førsteamanuensis Jonny Aspen
Førsteamanuensis Gro Bonesmo
Stipendiat Hilde Haslum
Stipendiat Peter Hemmersham
Stipendiat Erling Dokk Holm
Stipendiat Guro Voss Gabrielsen
Stipendiat Samira Jamouchi
Stipendiat Anne-Kristine Kronborg
Stipendiat Lene Basma Siebert
Stipendiat Kristine Synnes
Instituttleder Dag Tvilde

Eksterne
Professor Jens Kvorning, Center for byplanlægning, Kunstakademiet arkitektskole, København. Danmark.
Professor Loretta Lees, Department of Geography, Kings College. London. Storbritiannia.
Professor Kelly Shannon, Department of Architecture, Urban Design and Regional Planning, Katholieke Universiteit Leuven. Belgia.

PRIS
Masterutdanningen i urbanisme har en studieavgift på totalt kr. 90 000, -. Dette beløpet fordeles jevnt over de 3 årene studiet er stipulert til (kr 15 000 pr semester x 6). Det innebærer at det må betales like mye i semestervis kursavgift i de fire første undervisningstunge semestrene, som i de siste to semestrene der man kun følger et veiledningsopplegg for masteroppgaven. Det gis derfor heller ikke betalingsfri 6. semester for de som avslutter masteroppgaven i løpet av 5. semester. Hele kursavgiften må være innbetalt før masteroppgaven sensureres.

I tillegg til kursavgiften kommer semesteravgift inkl. kopiavgift, for tiden kr. 627, 50 per semester. Etter 6. semester og så lenge en er aktiv student betales kun semesteravgift.

Andre spørsmål vedrørende det rent formelle blir besvart i Forskriften for masterstudiene ved AHO.

STUDIETS OMFANG OG OPPBYGNING
Masterstudiet i urbanisme er et deltidsstudium over tre år, seks semestre. Det gir 90 studiepoeng, tilsvarende ett og et halvt års fulltidsstudier. De første fire semestrene har undervisning. De to siste er satt av til å skrive masteroppgave og inkluderer veiledning. Studiet fører fram til graden Master i Urbanisme.

Hver seminarmodul er lagt opp med 3 x 2 undervisningsdager på AHO med bidrag fra interne og eksterne lærekrefter. Undervisningen foregår på de tre siste dagene i arbeidsuken, om lag fem ganger hvert semester. Undervisningen har høyt nivå og er preget av at AHO henter inn de beste forleserne på sine respektive felt.

Til hver modul finnes et eget pensum og det skal leveres en eksamen for hver modul. Eksamenene er enten individuelle hjemmeoppgaver eller gruppeoppgaver. Eksamen bedømmes til bestått/ikke bestått.

Modul 1. Urban transformasjon: endringskrefter, utfordringer, kunnskapsbehov
Modul 1 er et introduksjonsseminar både til masterstudiet og til urbanisme-feltet på AHO. Temaet urban transformasjon er en overgripende tematikk både i studiets og fagfeltets innfallsvinkel til dagsaktuell byutvikling.
Seminaret er en innledende og overordnet presentasjon av sentrale temaer og betraktningsmåter knyttet til urban transformasjon, med fokus på tre ulike nivåer eller skalaer: det globale, det regionale og det lokale / bynivå. Tekniske, økonomiske, fysiske, sosiale og kulturelle endringskrefter vil bli drøftet og tematisert på både generelt og konkret grunnlag. Videre fokuseres det på hvordan endringskreftene kan forstås, hvordan de samvirker og hvilke resultater og virkninger de gir. Studentene skal tilegne seg kunnskap om urban transformasjon som en overgripende tematikk i masterstudiet og skaffe seg et overblikk over viktige og sentrale kunnskapsfelt og teoritradisjoner.

Seminartema:
- Introduksjonsdag til AHO, institutt, utdanningens faglige profil, innhold og forløp, bibliotek og øvrige fasiliteter, faglig innhold og opplegg seminar 1.
- Globalisering: ulike perspektiver på globaliseringsbegrepet, globaliseringens drivkrefter og uttrykksformer.
- Regionalisering: regionale betraktningsmåter på by og byliv, byregionens funksjonelle grunnlag, ulike bysystemer.
- Effekter / mikroperspektiver: Ny bykultur, multikulturalisme, globale livsstiler, mobilitet, demografiske endringer
- Oslo som case: globalisering og regionalisering som transformasjonskraft; eksempler på ulike transformasjonsområder og transformasjonstyper/-prosesser.

Modul 2. By- og byplanhistorie
Undervisningen i byhistorie vektlegger forholdet mellom samfunnsutvikling og byutvikling. Undervisningen i byplanhistorie skal knytte byplanidealer sammen med samfunnsutvikling og trekke sammenhenger mellom: samfunnsmessige forhold, problemoppfatninger i byplanlegging, byplanteori, byplanidealer og arbeidsmåter i byplanlegging. By- og byplanhistorie undervises med et handlingsperspektiv. Forelesningsopplegget følger byutviklingen fra de eldste tider og fram til i dag. Alle dager inneholder oversiktsforelesninger både i byhistorie og byplanhistorie. Alle dager inneholder bymonografier/case/komparative studier. Seminaret ønsker både å gi forbilder og inneholde kritiske perspektiver på by- og byplanhistorien, og å gi studentene en forståelse av hvordan byer og byvekst oppstår og utvikler seg.

Seminartema:
- Fokus på bybegrepet. Fremveksten av tidlige bymessige bosettinger og middelalderbyen
- Europeisk byplantradisjon før industrialismen
- Industrialismen. Den etablerte tradisjonen i byplanlegging etter skiftet fra det 19. til det 20. århundre.
- Modernismen i byplanlegging, den moderne byen
- Byutvikling i siste del av det 20. århundre. Teori og praksis i byplanlegging 1940-1975
- Den postmoderne byen. Postmoderne byplanteori og byplanpraksis. Byplanteori og byplanpraksis etter 1990.

Modul 3. Byteori: teoretiske perspektiver på ”det bymessige”
Seminaret er en introduksjon til klassisk og samtidig byteori. Byteori forstås i to dimensjoner: teorier om byens sosiale former og teorier om byens fysiske former. Betraktningsmåten er at både byen og byteorien (f.eks. i betydningen byforståelse eller bybegrep) er ”størrelser” som virker inn på hverandre og som stadig endres. Et hovedperspektiv i gjennomgangen av den klassiske byteorien er hvordan man forstår byens sosiale og fysiske former. Seminaret vil fokusere på epistemologiske perspektiver (teoretiske betraktningsmåter) i klassisk byteori, perspektiver som har vært normdannende for senere tenkning omkring byen. En sentral tematikk i gjennomgangen av nyere byteori er å drøfte bybegrep og byforståelse relatert til dagsaktuelle utviklingstrekk: Hvordan kan det bymessige forstås i dag? Hva er urbanitetens karakter i sosial og/eller arkitektonisk forstand? I diskusjoner, gruppeoppgaver og eksamensoppgaver legges det opp til drøfting av byteoriens relevans i ulike sammenhenger: Hvilke innsikter, eller evt. manglende sådanne, gir byteorien relatert til praktisk planlegging eller mer dagligdagse erfaringer? Hvordan virker problemforståelse og teoretiske utsagn styrende inn på den måten man ser og fortolker byen?

Seminartema: Del 1: Teoretiske innfallsvinkler til forståelse av det bymessige
- Klassisk byteori (fra Marx til Simmel)
- Modernismekritikk (fra Lefebvre til Berman)
- Byens fysiske former: byformingsteori – ulike tradisjoner og tilnærmingsmåter
- Nye tendenser: postmoderne byteori, franske perspektiver, nypragmatisme

Del 2: Nordisk byteori
- Dybdestudium (Østerberg) + oversikt aktuelle betraktningsmåter
- Byteori i byforskning

Modul 4: Strategier for byens form
Seminaret gir overblikk over aktuelle forståelsesformer, politiske tilnærminger og strategier for utformningen av byens rom og miljø, dens samlede form og dens landskap. De omfangsrike og mange endringene i urbane omgivelser i dag har gjort at debatten og kunnskapen om det fysiske ved byendringene kommer i stadig sterkere fokus. Både formgivere og planleggere møtes under nye betingelser. Nye politikkfelt oppstår og nye teknologier og nye typer urban økonomi gir seg utslag i en endret byforståelse. Seminaret er konsentrert rundt det å kunne lese byens former.

Endringer i politikk og strategier knyttet opp mot utformingen av byen vil bli vektlagt. Ikke minst diskuteres begrepet ”morfologi” og betydningen og nytten av det. De ulike typene bydesign kan gis ulike tolkninger, og disse diskuteres gjennom en rekke eksempler både fra Norge og andre land. Innenfor temporær europeisk byforming er variasjonene store og ulike strategier gir ulike resultater, og ikke minst er forskjelligheten knyttet til historiske betingelser. Derfor har dette seminaret forelesninger med et bredt tilfang av internasjonale erfaringer og baserer seg på internasjonalt kjente forelesere.

Seminartema:
- Byanalyse: Morfologi
- Byanalyse: Space Syntax
- Pragmatisme og parametrisk design (Rem Koolhaas oa.)Landskapsurbanisme/Shrinking Cities/Scenario-basert planlegging
- Fysiske bypolitikk-strategier (fortetning, knutepunktsutvikling, byfornyelse.)
- Byrom og byarkitektur, ny byarkitektur, nye byrom & detaljhandel, og New Urbanism.
- Komparative eksempler: ”Pakkede landskaper”/ Havnefronter

Modul 5. Planlegging og politikkutforming og kulturplanlegging
Byplanleggingen i de aller fleste vestlige land er vesentlig endret de siste 30 årene. Et fellestrekk er at beslutningene ikke lenger foregår innenfor et offentlig regime alene, men at beslutningene har preg av å være et møte mellom offentlig og privat makt. Begrepet ”governance” er ment å beskrive denne typen beslutningsregime. Den første delen av seminaret vil nettopp fokusere på de endringene som foregår og forutsetningene for dem. De nye rollene til aktørene – det offentlige, politikerne, planleggerne – blir studert. I den andre delen drøftes det som kan kalles ”kulturplanlegging”. Her finnes det to tradisjoner. Den ene er en type diskurs som ser på kultur i et rent nytteperspektiv, og her vokser frem et teoriapparat som bl.a. bruker termen ”opplevelsesøkonomi”. Denne typen planlegging kontrasteres ved å bringe inn en tradisjon som ser på bruken av kultur som et humanistisk imperativ i byutvikling. Dette perspektivet bruker kultur i arbeidet for å få til et velfungerende bymiljø, til å integrere underpriviligerte grupper, til å drive sosial utjevning og til å fremme andre politiske og moralske mål. Seminaret ser på hvordan de ulike holdningene og regimene påvirker såvel arkitekturen som byplanleggingen. Undervisningen konsentrerer seg om de internasjonale endringene. Den vil bringe inn et bredt tilfang av teori og eksempler fra virkeligheten. Spesifikt norske betingelser vil også bli diskutert.

Seminartema:

Del 1. Nye tider, ny politikk
- Governance. Fremveksten av et nytt begrep – governance – skyldes behovet for å beskrive en endret virkelighet. Hva består denne i og hvordan kan den håndteres?
- Det offentliges rolle. Fokus på planteoretiske betraktninger og nye politikkformater. Diskusjon om politikernes arbeidsform og hvordan media former politikkens innhold.
- Eksempler på endret planleggingspraksis på mindre steder og i småbyer.

Del 2. Kultur og næring
- En innføring i teorier om samvirket mellom næringsutvikling og kulturelt aktivitetsnivå. Nasjonale og internasjonale undersøkelser presenteres.
- Fokus på økonomien i kulturen. Hva skal til for at kulturaktiviteter blir lønnsomme og etter hvilken type lønnsomhet skal de måles? Eksempler fra inn- og utland.
- Arkitektur som svar på utfordringen? Hva skjer med arkitekturen når byggene får funksjoner i ”opplevelsesøkonomien”? Kan arkitekturen bære det ansvaret den blir pålagt?

Modul 6. Vern og utvikling
Vern av eksisterende bygningsmasse og bymiljø oppfattes ofte som problematisk for arkitekter og utbyggingsinteresser. Verneprofesjonene derimot tenderer i retning av at vern alltid er et gode. Årsaken til denne uenigheten ligger både i økonomiske interesser og de ulike profesjonenes ethos. Seminaret diskuterer om de grunnleggende faglige forutsetningene er uforenelige, eller om det er mulig å uteske felles forståelse. Gjennom presentasjon av teoretiske posisjoner i seminarets første del gis grunnlag for diskusjon av et bredt utvalg av konkrete prosjekteksempler i kursets andre del. Intensjonen med kurset er således ikke først og fremst å gi svar på hvordan slike komplekse problemstillinger skal løses, men å gi et bredere grunnlag for å diskutere verdivalg knyttet til ulike handlingsalternativer eller strategier. Studentene skal tilegne seg en forståelse for ulike innfallsvinkler til de bygde omgivelser og hvordan de kan inngå som viktige elementer i nye sammenhenger: Seminaret arrangeres i samarbeid med Institutt for form, teori og historie, og er en felles seminarmodul for masterklassene i arkitekturvern og urbanisme. Seminaret vektlegger diskusjon og vi ønsker at deltakerne skal ta aktivt del i denne diskusjonen. Det settes derfor av tid til drøfting både i grupper satt sammen av studenter fra de ulike masterklassene og i plenum. Seminartema: Del 1 omhandler ideologier, teori og historie: verneteorier, arkitekturteorier og analysemetoder. På denne måten får deltakerne et innblikk i historisk, teoretisk og ideologisk grunnlag for ulike holdninger til utvikling av våre fysiske omgivelser. Del 2 omhandler sosiokulturelle aspekter i endringsområder, vern og rehabilitering av bygninger samt ulike utviklingsstrategier for bebygde områder. Problemstillingene blir belyst ved konkrete eksempler som drøftes i lys av både verneteorier og arkitekturteorier. Eksemplene belyser tydelige handlingsvalg i komplekse situasjoner der andre verdivalg kunne gitt andre svar. Forståelse av verdivalgene som ligger til grunn for de konkrete prosjekteksemplene vil stå sentralt i diskusjonene det legges opp til.

Modul 7: Bærekraft og byutvikling
Seminaret fokuserer på hvordan framtidige utfordringer for byvekst kan håndteres innenfor et bærekraftperspektiv. Byvekst i de fattigere delene av verden innebærer ofte tilsynelatende uløslige utfordringer. Dette seminaret fokuserer sterkt på hvilke strategier som er mulige og ønskelige. Seminaret er et samarbeid med Universitetet i Leuven i Belgia og professor Kelly Shannon. Shannon henter eksempler fra Øst-Asia og legger opp til et bredt tilfang av tolkninger. Problemer knyttet til forholdet mellom vekst og effektivitet, mellom vekst og miljøpåvirkning, og mellom vekst og sosial bærekraft diskuteres. Utfordringene for fysisk planlegging i systemer som går fra statlig til markedsorientert politikk behandles. Forholdet mellom boligpolitiske potensialer og sosial og kulturell dynamikk vies plass. Likeledes drøftes spørsmålene knyttet til transport og kommunikasjon. Dessuten behandles perspektiver på innvandring/utvandring som en del av byendringene. Seminaret er løsningsorientert og derfor blir scenarioteknikker inkludert. Studentene skal lære seg scenarioteknikker, et redskap som øker evnen til å arbeide med endringer, både de som kommer uforutsett og de som er mer eller mindre sikre.

Seminartema:
- Bærekraftbegrepets relevans og de store utfordringene knyttet til byvekst, klimaendring og fattigdom.
- Hvilken typen urbanisme, hva slags landskap? Hva slags begreper og teorier trengs?
- Vietnam og India. Fra landsbyer til storbyer. Hvilke idealer representerer de, og hvilke utfordringer står de overfor?
- Nord og syd. Slumbyene i det 21. århundret. Sosiale bevegelser og boligpolitikk i 3. og 2. verden
- Shanghai, og den kinesiske byveksten. Kinas urbanisering skaper nye byformer og setter ny krav til vekstens innhold.
- Sosiomateriell endring. Immigrasjon og byendring, fremveksten av ny fattigdom, og nye løsninger på storbyproblematikken i OECD-landene.

Modul 8. Studieopphold i London
Studieoppholdet i London går over en uke og foregår i samarbeid med Kings College og CABE, og eventuelt andre relevante institusjoner. Dette studieoppholdet vil være på-stedet-studie av prosesser som er symptomatiske for byvekst i vår tid og med konkrete eksempler på politiske og formmessige svar på utfordringene. London er i denne sammenhengen en interessant by. Byen har fått et nytt politisk styringssystem, samtidig som befolkningsvekst og sterk økning i investeringer bidrar til å sette planlegging og politikkutforming under veldig press. Samtidig er utfordringene knyttet til selve byformingen også formidable.

Statusen som en global by er vesentlig for å forklare disse endringene. De spesifikke effektene av globaliseringen på selve byen er omfattende og innebærer blant annet at byens evne til å takle vekst blir svekket. Det finnes ikke noe åpenbart politisk spillerom for å skape en balanse mellom det sterke trykket som tilflyttningen av mennesker og kapital skaper, og byens evne til å absorbere denne prosessen. Derfor utvikles det nye politiske strategier og planverktøy. Dette seminaret vil møte menneskene bak dem, og diskutere dem i sine egne omgivelser, både ved hjelp av forelesninger, omvisninger og work shops i London.

To studioer
Studiodelene innebærer prosjektering og prosjektdrøfting over en aktuell oppgave. Konseptutviklingen gjennomføres på salen, med direkte veiledning og diskusjon av prosjektene underveis, i plenum og gruppevis. Gjennomgåelser og veiledning fokuserer på prosjektutvikling, prosjektevaluering og prosjektkommunikasjon.

Oppgavestillinger og teamsammensetning drar nytte av den flerfaglige kompetansen blant studentene. Studioarbeidet søker etter kritiske posisjoner for å håndtere utfordringer karakteristiske for dagens bytransformasjon. Studioene finner sted fredag, lørdag og søndag, og det anbefales at studentene deltar aktivt og arbeider på salen også på kveldstid.

Hvert studio vurderes på basis av innleverte arbeider og bedømmes med utgangpunkt i kvaliteten på dette arbeidet til bestått eller ikke bestått.

Selvvalgt del
Selvvalgt del er å se på som en forberedelse til masteroppgaven, et litteraturstudium formidlet som essay med litteraturliste/selvvalgt pensum

Den skal også fungere som en kartlegging av relevant litteratur og teori knyttet til avhandlingen. Den selvvalgte delen bedømmes til bestått, ikke bestått.

Masteroppgaven
Masteroppgaven har et tema som studenten velger selv. Arbeidet kan ha flere former. Det kan være et selvstendig skriftelig akademisk arbeide, det kan eksistere i form av et prosjekt eller et selvstendig planarbeide med en refleksjonsdel, eller det kan være et audiovisuelt arbeide. Masteroppgaven skal være et forskningsarbeide og må oppfylle normale krav til vitenskapelighet. Det betyr at det må holde et metodiske og forskningsetisk nivå, som gjør at det kan regnes som et forskningsarbeide.

Målet med masteroppgaven er å foreta en undersøkelse av fenomen eller problem som er relevant for urbanismefaget. Ved å gjennomføre dette arbeidet får studenten øvelse i å designe forskningsprosjekter samt i å øke evnen til å stille presise spørsmål og å foreta en produktiv drøfting av et gitt spørsmål eller et fenomen. Så vel rent teoretiske som normative eller empiriske spørsmål kan behandles. AHO sørger for at studenten får relevant veileder og en framdriftsplan som kan styrke gjennomføringen.

I arbeidet masteroppgaven vil det bli gitt 10 timer med veiledning til hver enkelt student.

Programmet for masteroppgaven skal være godkjent av programansvarlig og instituttleder innen utgangen av siste semester av undervisningssemestrene.

Masteroppgaven bør ha et omfang på 20.000-30.000 ord, noe som utgjør rundt 50-85 sider med bruk av normal tekststørrelse.

Masteroppgaven skal leveres senest innen fem år etter påbegynt studium.
Masteroppgaven blir bedømt til "bestått" eller "ikke bestått".

Skrivekurs
I løpet av studiet arrangeres det flere frivillige skrivekurs, slik at studentene lettere kan tilegne seg de kunnskaper som forutsettes når man skriver et essay, en vitenskapelig artikkel og en masteroppgave. Skrivekursene fokuserer både på skriveteknikker og på rene formelle kriterier ved ulike sakprosasjangere.