Flere studenter inn, flere studenter ut

Antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge har økt med over 120 prosent de siste åtte årene, ifølge tall fra Mobilitetsrapport 2009, som Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) gir ut denne uken.

I 2008 var det registrert studenter med i alt 180 ulike statsborgerskap ved norske universiteter og høgskoler, totalt 13 989 studenter. Utviklingen er i tråd med norsk politikk, som ønsker å legge til rette for at flere studenter velger Norge som sitt studieland og at flere nordmenn kan ta hele eller deler av studiet sitt i utlandet.

Årets mobilitetsrapport bringer gode nyheter for alle som er opptatt av internasjonalisering av høyere utdanning. Antallet norske gradsstudenter i utlandet har sunket over flere år. Fra 2005/06 til 2006/07 sank også antallet delstudenter i utlandet, noe som vakte en del oppmerksomhet.

 Studieåret 2008/2009 markerer en endring i denne trenden. Nærmere 20 000 nordmenn studerte ved et utenlandsk universitet dette året. For første gang på seks år ser vi en økning både i antall gradsstudenter og delstudenter i forhold til foregående år.

– Dette er svært gledelig, fastslår Hanne Alver Krum, informasjonsleder i SIU.– Særlig positiv er oppgangen i antall norske studenter i USA, siden dette har vært et spesielt satsingsområde for norske myndigheter de siste årene. Hele 21 prosent flere norske studenter tok deler av utdanningen sin i USA i 2008/2009 sammenlignet med året før, sier Krum.

Det er flere grunner til at studentmobilitet har fått større politisk oppmerksomhet. I mange land knyttes det til en markedsdreining innenfor høyere utdanning, der utdanningsinstitusjonene i stor grad må finansiere egen drift gjennom studieavgifter. Studentene blir dermed en viktig inntektskilde.

Studentrekruttering kobles også til konkurransen om talenter og høykompetent arbeidskraft innenfor den globale kunnskapsøkonomien. Å fremstå som attraktiv på det globale utdanningsmarkedet antas å ha positive ringvirkninger for et lands eller en regions innovasjonsevne. Denne tilnærmingen er blant annet sentral i EUs politikk for høyere utdanning.