Laila Belinda Fauske

Sammendrag:

Denne avhandlingen handler om hvordan Arkitektur som hovedområde i grunnskolefaget Kunst og håndverk har vokst frem og blitt presentert. Analyse av læreplanen Kunnskapsløftet og referert praksis om arkitektur-undervisning, publisert i fagtidsskriftet FORM, utgjør avhandlingens kildegrunnlag. Faghistorie og sosiokulturelle perspektiv legges til grunn for en drøfting av den posisjon hovedområdet har fått innen faget.

Analysen synliggjør en diskursiv praksis der nærmiljø, refleksjon og samfunnsrelevans står sentralt. I denne konteksten utgjør det faglige lærestoffet en viktig komponent og bidrar blant annet til kvalifisering for brukermedvirkning. Gjennom praktisk arbeid gjør elevene erfaringer som støtter opp under refleksjon og som utvikler det visuelle repertoaret. Med fokus på det faglige lærestoffet og relevans for fellesskapet danner hovedområdet Arkitektur et alternativ til en karismatisk fagarv fra 1900-tallet, der det autonome og fritt skapende barnet har blitt fremstilt som ideal. Analysen viser at hovedområdet Arkitektur er en indikator på en dreining for faget.

Avhandlingen åpner for videre forskning innenfor feltet, der for eksempel samarbeid mellom profesjonelle arkitekter og skole inngår.