Sammendrag

I denne doktorgradsavhandlingen rettes fokus mot standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk. Gjennom et feltarbeid på ungdomstrinnet følges to lærerteam i prosessen frem mot fastsettelse av standpunktkarakterer. Feltarbeidet omfatter observasjon av lærerteamenes standpunktkaraktermøter, gruppeintervju og individuelle intervju av lærerne og deltakende observasjon i lærernes individuelle vurderingsarbeid. I tillegg dokumenteres elevarbeider og de oppgavetekster og vurderingsskjema som ligger til grunn for standpunktvurderingen. Feltarbeidet er slik lagt til en arena der utfordringer og dilemma artikuleres, parallelt med kunst- og håndverkslæreres løsningsstrategier. Etienne Wengers (1998) teori om praksisfellesskaps repertoar ved forhandling av mening ligger til grunn for doktorgradsavhandlingens problemstillinger. Et sentralt spørsmål er hvilket repertoar lærerne anvender i legitimeringen av elevenes standpunktkarakterer. Repertoaret drøftes i lys av blant annet gjeldende læreplan og faghistoriske forutsetninger.

Fellestrekk i de to lærerteamenes repertoar er vektleggingen av at elevene behersker materialtekniske konvensjoner, samtidig som det forventes at elevene skaper originale og personlige uttrykk. Lærerne har et velfungerende språklig repertoar med eksplisitte kjennetegn på kvalitet knyttet til produktenes tekniske utførelse, men strever med å konkretisere hva som gjør elevarbeidene originale eller personlige. Elevenes visuelle produkter utgjør det viktigste vurderingsgrunnlaget, mens eventuelle verbale uttrykk der elevene synliggjør fagteoretisk forståelse gir minimale utslag når lærerne setter standpunktkarakter. I en diakron feltprofil presenteres seks ulike posisjoner i debatten om vurdering av elevarbeider med basis i en studie av fagdidaktiske tekster fra 1930-tallet og frem til i dag. De heterogene posisjonene i debatten knyttes opp mot Karen Brænnes (2009a) fire diakrone perspektiv. I lys av de seks posisjonenes referansegrunnlag konstrueres fire variasjoner over Brænnes diakrone perspektiv. Disse brukes som ramme når lærernes standpunktvurdering spores bakover i faghistorien.

Avslutningsvis utforskes motsetningsparene kopiert/originalt og visuelt/verbalt som komplekse dualiteter, nettverk av muligheter der fagets kunnskapsinnhold og legitimering som skolefag forhandles. Målet med doktorgradsavhandlingen er å bidra til å videreutvikle det fagdidaktiske språket – et grunnlag for handling og reflekterte valg ved vurdering av elevarbeider i faget Kunst og håndverk.