Grünersenteret – rehabilitering for mennesker med funksjontap etter sykdom eller skade

Semester/år: Høst 2009

Veilder: Lars Haukland

Biveilder: Nils Ole Bae Brandtzæg

Med tomteplassering sentralt i Oslo, blir Grünersenteret et alternativ til andre rehabiliteringssentre som ofte ligger mer isolert og landlig til. Grünersenteret er for pasienter i siste fase av rehabiliteringsprosessen, og målet har vært å skape en sterk tilknytting til området, for å gjøre overgangen fra å bo på rehabiliteringssenter til å klare seg selv mindre.

Bygningen består i hovedsak av tre elementer: en base, indre volumer som ”svever” over basen og en ramme, som holder sammen de indre volumene.

Basen er et landskapsgulv, en fortsettelse av det ytre landskap som trekker seg inn i bygningen. Landskapsgulvet består av ramper og trapper i ulike helningsgrader og flater. Dette indre landskapet er ment som et sted for trening, og som et sosialt møtested. Under landskapsgulvet ligger treningsrom og basseng. Åpninger i landskapsgulvet skaper lysinnslipp og visuell kontakt ned til treningsrommene.

Innen hver avdeling deles pasientrommene opp i mindre grupper. Disse indre volumene som inneholder blant annet pasientrom, knytter seg til rammen. Mellom volumene dannes åpne mellomsoner som har kontakt både ut av bygningen og inn mot det indre landskapet. Mellomsonene fungerer som hvilesoner hvor pasientene kan sette seg ned underveis mens de beveger seg gjennom bygget, og som sosiale soner. Pasientrom og kontorer er plassert ut mot fasaden, mens stuer og samtalerom som brukes av alle, vender innover i bygget.

Rammen definerer tomtas avgrensning. Den binder sammen volumene på innsiden. Rammen løfter seg opp der det ønskes åpenhet, og senkes for å skjerme rommene på innsiden. I denne rammeveggen ligger isolasjon, elektrisitet og varme. Rammen gir med sin dybde en beskyttende ramme for pasientrommene som knytter seg til på innsiden.

Bildetekster: