Teatralsk arkitektur

Jan Pappelbaum er en av Europas ledende scenografer innen samtidsteater, og er i Norge i anledning en separatutstilling på Nasjonalmuseet for arkitektur i perioden 11.10.09-10.01.10.

Workshoppen ble arrangert av professor II ved AHO, Magne Magler Wiggen i samarbeid med Anne Marit Lunde på Nasjonalmuseet og Sege von Arx ved Høgskolen i Østfold.  Lunde er kurator for Jan Pappelbaums utstilling på Nasjonalmuseet, og ønsket å legge til rette for et møte mellom studenter og Pappelbaum. Serge von Arx er arkitekt, scenograf og kunstnerisk leder for scenografi på Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold.

Fra workshoppen. Foto: Serge von Arx

Ibsentolkning
Pappelbaum er også en kjent Ibsenscenograf, og i workshopen fikk studentene i oppgave å lage scenografi til Ibsen-stykkene Byggmester Solness, En folkefiende og John Gabriel Borkman. Universitas skrev i november en sak om møtet mellom Pappelbaum og studentene. Emilie Dyrø, fjerdeårsstudent i arkitektur, var en av deltakerne på workshoppen, som fikk i oppgave å lage scenografi til stykket John Gabriel Borkman. Hun ser helt klart nytten av å lære av scenografene: -Vi merker for eksempel at de tenker mer teatralsk enn vi gjør. Poenget er at vi får en forståelse for hvordan de andre tenker, sier hun til Universitas. 

Detalj fra scenografi til stykket "John Gabriel Borkman" av Ibsen. Foto: Emilie Dyrø

To sider av samme sak
Magne Magler Wiggen, selv utøvende arkitekt og scenograf, mener de fagområdene viser to sider av samme sak, som komplementerer hverandre:

- Som arkitekt er jeg alltid opptatt av å kunne øke arkitekturenes dramatiske potensial. Jeg forsøker alltid å fokusere på arkitekturens evne til å kunne fortelle gjennom form, tilstedeværelse og uttrykk. Som scenograf forsøker jeg alltid å tilstrebe ren materialbruk, tydelige konstruksjoner og romlige opplevelser.

Han bruker også ofte tekst som utgangspunkt for arkitektoniske konsepter på samme måte som i teateret.

- Man kan si at til forskjell fra en mer tradisjonell, malt ”flat” scenografi, så har jeg tro på at arkitektens kjennskap til det å konstruere gir lettere lesbare rom og derfor tydeligere støtte til tekst. En autentisk materialbruk gir og, tror jeg, et større dramatisk spenn og trigger publikums assosiative kraft tidligere enn representasjoner.

Fortellende arkitekter
Wiggen tror studentene vil ha stor nytte av en bredere kjennskap til scenografi . - Studentene vil gjennom å jobbe med scenografi bli bedre historieforteller som arkitekter, og de kommer til å bli bedre til å lage arkitektur som underbygger og støtter hverdagens drama, mener han.

Workshoppen i høst ga mersmak, og Wiggen utelukker ikke at arbeidet med arkitektur og scenografi vil kunne utvikles til et formelt studiokurs innenfor den ordinære undervisningen.