En mester er borte

I nærmere 30 år var Sverre Fehn en dedikert og ettertraktet professor ved AHO. Hans betydning for skolens utvikling og internasjonale posisjon er uten diskusjon.

Fehns verker vil stå der, men det er også som en stor inspirator, sterk nok til å gi både arkitekturen og undervisningen en retning, skolen vil huske ham.

Det uoppnåelige ble for ham alltid sett på som en viktig motstand som gjorde det umulige mulig. Mange er de som med årene både har opplevd og blitt inspirert av hans lidenskap til arkitektur.

Sverre Fehn var anerkjent verden over som en fremragende arkitekt og arkitekturfilosof, Flere av hans verker representerer det beste innenfor arkitektur. Den nordiske paviljongen i Venezia og Storhamarlåven er eksempler på byggverk som forsetter å høste internasjonal anerkjennelse. Han hadde gjennom hele sitt virke en internasjonal holdning til sitt fag, men det er i hans forståelse og tolkning av samspillet mellom natur, kultur og arkitektur hans byggverk oppnår sin egenart.

Sverre Fehns navn vil alltid være forbundet med Arkitekthøgskolen i Oslo. Christian Norberg Schulz, Odd Østbye og Sverre Fehn ble alle uteksaminert fra det samme ”Krisekurset for Arkitektur” i 1945, et kurs som ble opphavet til AHO. All tre ble senere rektor ved skolen. Sammen skaper de et faglig innhold som er skolens arv.

En Mester er borte. Sverre Fehn ga hele skolen en tro på at arkitektur var viktig. Det vil ta tid å erstatte den energien og den faglige diskusjonen som alltid ble utløst gjennom Sverre Fehns forelesninger og verker. AHO takker for alle de årene den fikk anledning til å være del av hans tankerekker, for alt det han har betydd for skolen og for arkitektur.

Fehn var professor ved AHO fra 1971 til 1995, og rektor fra 1986 til 1989. En kondolanseprotokoll er lagt ut ved AHOs resepsjon.