Karl Otto Ellefsen åpnet utstillingen med følgende innledning:
Det er selvfølgelig viktig for en arkitektskole å bli konfrontert med et bredere publikum, og jeg takker Nasjonalmuseet på vegne av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for invitasjonen til å stille ut studentarbeider. Og det synes da naturlig for AHO å bruke denne muligheten til å stille ut arbeider fra det som var Sverre Fehns fagområde i de tiårene han arbeidet som professor hos oss.
Arkitektskolen var jo i den perioden en liten, kompakt og faglig sett relativt spiss og avgrenset enhet som forvaltet kjerneverdier i norsk arkitektur gjennom tradisjonell studioundervisning ved tegnebordet i en mester/svennesituasjon. I dag er AHO faglig sett langt mer sammensatt - skolen har ikke bare én faglig profil, men flere. Det er tydeligere at skolen i sine undersøkelser og sin formgiving favner bredere – både tematisk fra gjenstanden til byen, og i forhold til innfallsvinkler og kompleksitet – fra formaterende og kunnskapsgivende grunnutdanning til kreativ forskning og utviklingsarbeid på internasjonalt nivå.
I dette systemet har det vi kaller studioene i masterundervisningen, de fem siste semestrene av en 5,5-årig utdanning, en spesiell og viktig rolle. Da har studentene blitt forberedt og kvalitetssikret, de har lært seg et grunnleggende håndverk i hvordan man arbeider med arkitektur gjennom de tre første årene. Samtidig ser vi disse studiokursene i nær sammenheng med hele forsknings- og uviklingsaktiviteten ved skolen. I disse kursene er vi opptatt av å skape sterke fagmiljøer som arbeider eksperimentelt eller profesjonelt på et internasjonalt konkurransedyktig nivå.
Bygg 3 – ved Institutt for arkitektur – er et eksempel på et slikt sterkt og konkurransedyktig fagmiljø som representerer en av mange faglige profiler ved AHO. Det er viktig for AHO at vi huser ulike pedagogiske profiler og holdninger i forhold til hvordan faget bør utvikles.
Jeg skal driste meg til å trekke fram noen elementer i Bygg 3s innfallsvinkel til arkitektur, utviklingsarbeid og undervisning. Fagområdet - som på lærersida i flere år nå har bestått av Per Olaf Fjeld, Neven Fuchs-Mikac, Lisbeth Funck og Rolf Gerstlauer, viste sist høst utstillingen Generator hos en av våre samarbeidsinstitusjoner, Central Academy of Fine Arts i Beijing. Denne utstillingen var en oppsummering av erfaringer og prosjekter fra høsten 2005 til desember 2007.
Bygg 3 er opptatt av de store samfunnsmessige forandringene som påvirker arkitekturen og vår holdning til den, og søker å gi studentene en utdanning som forbereder dem på en framtidig og relativt ukjent arkitektrolle. Med en individuell og eksperimentell innfallsvinkel går mye av lærerressursene med på diskusjoner med den enkelte studenten og til fellesgjennomganger, med fokus på arkitektur som et romlig fenomen.
I katalogen til Generator skriver Per Olaf Fjeld: “The intense focus on commodities and their acquisition has stifled some areas of architectural development in that to add or take away has come to a halt. The glossy picture with its traditional expression or content that favours a new appliance or detail is limited in its ability to renew pedagogical theories and concerns in architecture. Team Bygg 3 was given the opportunity to explore a new approach and rethink the parameters around the end result.. A critical question arose immediately: What had the pedagogical capacity and capability to generate new spatial energy? Where will we find content that will inspire and generate premises for new or fresh spatial attitudes?”
Utstillingen som åpner her i Nasjonalmuseet i dag, viser arbeider fra Bygg 3 i 2008, og dokumenterer et utvalg fra kursenes omfattende modellproduksjon. Tema er byens romlige infrastruktur, og pedagogikken tar utgangspunkt i et fenomen eller et tema i skjæringspunktet natur/kultur, før det startes en systematisk arkitekturdiskusjon - i modeller og tegninger – og med basis i temaet som er valgt. Lærergruppen bak utstillingen er Per Olaf Fjeld, Lisbeth Funck og Rolf Gerstlauer, og langt de fleste studentene på Bygg 3 det siste året er på en eller annen måte representert i utstilling eller katalog.
Fehns paviljong er et verk i seg sjøl, og stiller krav til både hva som stilles ut i den og hvordan det gjøres. Det er en glede for meg å åpne en utstilling der arbeider av unge søkende og eksperimenterende arkitekter møter Fehns paviljong ved å dekke gulvet og holde paviljongrommet åpent. Jeg takker lærerne og studentene på Bygg 3 og håper modellene, og denne måten å arbeide med arkitektur på, et eksempel på ”research by design”, også vil virke eggende og inspirerende på museets besøkende.